Spørsmål om forskrift til opplæringsloven, overgangsordninger, føring av vitnemål og kompetansebevis

 
Kan en elev som går på VKII i Reform 94 skoleåret 2007/08 ta fag på VKI-nivå?


Hvordan skal man forstå overgangen fra 45 minutters uketimer til 60 minutters timer?


Gjelder § 1-13 i ny forskrift til opplæringsloven også lærlinger?


Skal den nye karakterskalaen også gjelde for elever som går i VKI og VKII i Reform 94? I den nye karakterskalen er 0 forsvunnet. Betyr det at kravet for å få karakteren 2 er blitt senket?


På hvilket nivå skal realkompetansevurdering i henhold til § 4-37 i forskrift til opplæringsloven foretas? I Reform 94 har det vært mulighet til å godkjenne deler av et fag etter vurdert realkompetanse og føre godkjente moduler på kompetansebeviset.


Paragrafene i den nye forskriften samsvarer ikke med paragrafene i den gamle forskriften. Når det på kompetansebevis/vitnemål henvises til paragrafer i forskriften, hvordan skal det synliggjøres om det er den gamle eller nye forskriften det henvises til?

Er det endringer i hvilke fag privatister kan avlegge eksamen i på høyeste nivå?

Flere elever og privatister vil være i den situasjonen at noen fag er tatt i Reform 94 og noen i Kunnskapsløftet. Er det greit at kompetansebevis/vitnemål er satt sammen av en kombinasjon av fag fra henholdsvis Reform 94 og Kunnskapsløftet? Vil vi kunne være sikre på at høyere utdanning vil ta imot disse vitnemålene?


En elev går Vg1 i år. Han er en kløpper i matematikk og ønsker å forsere faget på følgende måte: Han følger matematikk Vg1T i år for å få standpunktkarakter i faget og samtidig ta matematikk 2MX til våren. Er dette mulig og hvordan blir det med føringen på vitnemålet her?


Flere privatister lurer på hvilke fag de skal ta og om de får fordypningspoeng og realfagspoeng for dette.


Kan en elev som har gått i utdanningsprogram for idrettsfag eller musikk, dans og drama i Vg1 bytte til utdanningsprogram for studiespesialisering i Vg2? (Altså en parallell til formgiving i Vg1 som kan gå over til ”vanlig” studiespesialiserende i Vg2)


Er ikke det vanligste løpet for påbyggingskurs 2 år på skole + 2 år i lære + påbyggingskurs? Dette betyr vel at siste eksamen i Reform 94 skal være våren 2011 hvis eleven skal få anledning til å forbedre karakteren tre ganger?


Skal prosjekt til fordypning ha vurdering med tallkarakter eller kan en bruke bestått/ikke bestått?


Hvordan er prosjekt til fordypning tenkt i forhold til studiespesialisering, skal elevene kunne ta hele fag? Eller kan de ta fellesfag/programfag over flere år?


Noen elever velger å bruke timer fra prosjekt til fordyping til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Resten av timene bruker de til prosjekt med innhold fra et eller flere lærefag i Vg3 . Skal det gis én samlet karakter i dette, to karakterer eller enda flere karakterer?


Noen elever velger å bruke timer fra prosjekt til fordyping til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Kan elever gjøre seg ferdig med fellesfag fra Vg3 på denne måten?

Kan en elev som går på VKII i Reform 94 skoleåret 2007/08 ta fag på VKI-nivå?

Læreplanene i videregående kurs I (VKI) i Reform 94 skal, i henhold til forskrift til opplæringsloven § 24-6 første ledd, trekkes tilbake fra 31.juli 2007. 
På  bakgrunn av flere henvendelser fra skoleeiere, vil imidlertid Utdanningsdirektoratet, med hjemmel i forskrift til opplæringsloven § 23-1, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for enkelte elever skoleåret 2007/08.

Dispensasjonen gjelder for elever på VKII allmenne, økonomiske og administrative fag eller VKII allmennfaglig påbygging.

Skoleeier/skole kan tilby fag fra videregående kurs I (VKI) når dette vurderes som nødvendig for elever som tar påbygging til generell studiekompetanse eller elever på VKII. Det er ikke en rettighet for alle elever som tar påbygging til generell studiekompetanse, eller alle elever på VKII, men kun en mulighet som skoleeier/skole kan gjøre bruk av for at fagtilbudet skal kunne tilpasses elevenes rett til et minste timetall.

Hvordan skal man forstå overgangen fra 45 minutters uketimer til 60 minutters timer?

Omfanget av opplæringen er den samme, uavhengig av om en regner med 45 minutters uketimer eller 60 minutters timer, jf. rundskriv F-12-2006 pkt 1.1

Tabellen under viser uketimer omregnet til timer

Timer á 60 min pr år	28	56	84	112, 113	140	168, 169	196	224, 225	252	281	309	337
Timer á 45 min. pr uke	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12

Dette er en ganske enkel omregning. Eksempel: 2 uketimer a 45 minutter tilsvarer gjennom et år med 37,4 arbeidsuker i alt .

Gjelder § 1-13 i ny forskrift til opplæringsloven også lærlinger?

§ 1-13, siste ledd, fastsetter vilkår for fritak i fag for dem som har minst 5 års allsidig yrkespraksis når det gjelder å kunne få utstedt vitnemål som gir yrkeskompetanse.

Både i høringen til forskriftsendringen høsten 2005 og ved fastsettingen av forskriften sommeren 2006 var det en uttalt forutsetning at de nye forskriftsbestemmelsene ikke skulle gjelde fagopplæringen, fordi alle eventuelle endringer i forskriftsbestemmelsene på fagopplæringssida skulle utstå til etter den sannsynlige lovendringen om fagopplæringen våren 2007. Dette er det da også tatt konkret hensyn til når det i forskriftens § 24-12 helt eksplisitt er sagt at "For dei som avsluttar opplæringa etter læreplanane i Reform 94, gjeld dette:  .... c) Det skal ikkje utferdast vitnemål for bestått fag- eller sveineprøve" .

Altså:
- Bestemmelsene i § 1-13, siste ledd, gjelder inntil videre bare de yrkesopplæringer der hele løpet fullføres i skolen.

- Forskriftsbestemmelser knyttet til fag- og svennebrevopplæring står i forskriftens kapittel 4.

- Eventuelle nye fritaksbestemmelser for fellesfag innen fag- og svennebrevsopplæringen i Kunnskapsløftet vil bli vurdert.

- De som med utgangspunkt i § 1-13 måtte være innvilget fritak for fellesfag innenfor fag- og svennebrevsopplæring må gis beskjed om at dette likevel ikke gjelder.

- Eventuelle fritak i fellesfag for dem som tar fag- og svennebrevopplæring kan bare innvilges etter søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i forskriftens kap. 4.

- Søknader om dispensasjon sendes til Utdanningsdirektoratet. 

Skal den nye karakterskalaen også gjelde for elever som går i VKI og VKII i Reform 94? I den nye karakterskalen er 0 forsvunnet. Betyr det at kravet for å få karakteren 2 er blitt senket?

Karakteren null ble fjernet per 01.08.2006, da den nye forskriften trådte i kraft, jf. §§ 4-8 og 24-12. Kravet til "bestått" er ikke endret, men "ikke-bestått" betegnes nå kun med karakteren 1. De andre karaktergrensene er som før. Dette gjelder både for elever i Reform 94 og i Kunnskapsløftet.

På hvilket nivå skal realkompetansevurdering i henhold til § 4-37 i forskrift til opplæringsloven foretas? I Reform 94 har det vært mulighet til å godkjenne deler av et fag etter vurdert realkompetanse og føre godkjente moduler på kompetansebeviset.

Realkompetansevurdering i henhold til § 4-37 i forskrift til opplæringsloven skal skje i forhold til kompetansemålene i læreplanen for det enkelte fag. Den som finnes realkompetent i deler av et fag, dvs. realkompetent i forhold til noen av læreplanens kompetansemål, kan oppnå full kompetanse i faget etter opplæring i den gjenstående delen av faget. Sluttvurdering etter slik gjenstående opplæring skal skje i forhold til samtlige kompetansemål i læreplanen for faget.

Paragrafene i den nye forskriften samsvarer ikke med paragrafene i den gamle forskriften. Når det på kompetansebevis/vitnemål henvises til paragrafer i forskriften, hvordan skal det synliggjøres om det er den gamle eller nye forskriften det henvises til?

Det skal henvises til den aktuelle paragrafen i den forskriften som gjelder på det tidspunktet dokumentasjonen skrives ut. Vitnemål og kompetansebevis som skrives ut etter 01.08.2006, henviser derfor til paragrafene i den nye forskriften.

Er det endringer i hvilke fag privatister kan avlegge eksamen i på høyeste nivå?

Bestemmelsene om eksamen for privatister er fastsatt i kapitlet om vurdering i læreplanene for det enkelte fag. I henhold til de nye lærpelanene kan privatister avlegge eksamen på høyeste nivå i følgende fag:

Utdanningsprogram	Programfag	Krediteres også som kompetanse i
Studiepesialisering	Fremmedspråk nivå II programfag	Fremmedspråk nivå I programfag
	Fremmedspråk nivå III programfag	Fremmedspråk nivå II programfag eller fremmedspråk nivå II fellesfag
Musikk, dans og drama	Grunntrening dans 2	Grunntrening dans I
	Scenisk dans 3	Scenisk dans 1 og 2
	Scenisk dans fordypning 2	Scenisk dans fordypning 1
	Teater og bevegelse 2	Teater og bevegelse 1
	Teaterproduksjon 2	Teaterproduksjon 1
	Ergonomi og bevegelse 2	Ergonomi og bevegelse 1

I andre programfag må privatister gå opp på hvert nivå i faget. Fag av spesiell interesse hvor dette ikke lenger er mulig, er f.eks. matematikk, kjemi og engelsk. 

Flere elever og privatister vil være i den situasjonen at noen fag er tatt i Reform 94 og noen i Kunnskapsløftet. Er det greit at kompetansebevis/vitnemål er satt sammen av en kombinasjon av fag fra henholdsvis Reform 94 og Kunnskapsløftet? Vil vi kunne være sikre på at høyere utdanning vil ta imot disse vitnemålene?

Den det gjelder må enten tilfredsstille kravene til vitnemål i Reform 94 eller i Kunnskapsløftet. En kan på et vitnemål fra Kunnskapsløftet få kreditert fag fra Reform 94 og omvendt, men en kan ikke blande fagkoder og fagnavn fra de forskjellige reformene, jf. § 24-11 i forskrift til opplæringsloven. På vitnemålet, f.eks. fra Reform 94 kan en derfor bare føre ”gamle” fagnavn og fagkoder, men i merknadsrubrikken for de aktuelle fagene vil det så stå at faget er tatt med læreplan i Kunnskapsløftet. Detaljene rundt dette kommer seinere.

All dokumentasjon som er skrevet ut i henhold til regelverket i videregående opplæring, vil aksepteres av dem som behandler søknader om opptak til høyere utdanning. Opptaksorganene er godt kjent med regelverket i videregående opplæring. 

En elev går Vg1 i år. Han er en kløpper i matematikk og ønsker å forsere faget på følgende måte: Han følger matematikk Vg1T i år for å få standpunktkarakter i faget og samtidig ta matematikk 2MX til våren. Er dette mulig og hvordan blir det med føringen på vitnemålet her?

Det er mulig å gjøre dette, jf. § 24-6 i forskrift til opplæringsloven. Bestemmelsene om hvordan en fører kombinasjon av fag fra Reform 94 og Kunnskapsløftet kommer seinere. I prinsippet blir det slik at der det er snakk om likeverdige fag, føres fag tatt med læreplan i Reform 94 på vitnemål fra Kunnskapsløftet med fagkode, omfang og fagnavn fra Kunnskapsløftet, men med en merknad om at faget er tatt med læreplan i Reform 94, jf. § 24-11 i forskrift til opplæringsloven. Detaljene for hvordan dette gjøres kommer seinere.

Flere privatister lurer på hvilke fag de skal ta og om de får fordypningspoeng og realfagspoeng for dette.

Bestemmelsene om generelle og spesielle opptakskrav er fastsatt i forskrift om opptak til grunnutdanninger ved universitet og høgskoler. Nærmere bestemmelser om disse reglene kan fås ved henvendelse til den enkelte høgskole og universitet.

Kunnskapsdepartementet har vedtatt ny forskrift for opptak til høyere utdanning tilpasset Kunnskapsløftet. Det nye regelverket skal gjelde fra og med opptaket høsten 2009.

Forskriften finner du her:

Forskrift om opptak til høyere utdanning fra opptak til studieåret 2009-2010:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2007/0005/ddd/pdfv/305714-200604428.pdf

Kan en elev som har gått i utdanningsprogram for idrettsfag eller musikk, dans og drama i Vg1 bytte til utdanningsprogram for studiespesialisering i Vg2? (Altså en parallell til formgiving i Vg1 som kan gå over til ”vanlig” studiespesialiserende i Vg2)

Formgiving er en del av det faglige tilbudet i utdanningsprogram for studiespesialisering, derfor er det egne bestemmelser for fagsammensetning innen dette utdannings­programmet. Idrettsfag og musikk, dans og drama er egne utdanningsprogram. Det er ikke laget overgangsordninger fra et utdanningsprogram til et annet utdanningsprogram, men det er muligheter for omvalg ut fra § 3-1 i opplæringsloven: ”Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.”

Er ikke det vanligste løpet for påbyggingskurs 2 år på skole + 2 år i lære + påbyggingskurs? Dette betyr vel at siste eksamen i Reform 94 skal være våren 2011 hvis eleven skal få anledning til å forbedre karakteren tre ganger?

VKII allmennfaglig påbygging bygger på grunnkurs og VKI i yrkesfaglige studieretninger, ikke på fag-/svennebrev, jf. tilbudsstrukturen fastsatt i rundskriv LS-02-2004. Det er derfor riktig at siste eksamen på påbyggingskurset er våren 2010.

Skal prosjekt til fordypning ha vurdering med tallkarakter eller kan en bruke bestått/ikke bestått?

Det skal gis standpunktkarakter med tallkarakter. 

Hvordan er prosjekt til fordypning tenkt i forhold til studiespesialisering, skal elevene kunne ta hele fag? Eller kan de ta fellesfag/programfag over flere år?

Programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering lar seg ikke dele opp i mindre enheter over flere år, jf. rundskriv F-012-2006, pkt 3.4.2. Elevene må ta hele programfaget på 140 timer, enten på Vg1 eller på Vg2 . Når de tar fellesfag, skal de ta de fellesfagene med timetall, innhold og vurderingsordning som ligger i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. De kan derfor ikke ta de fellesfagene som ligger i Vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Noen elever velger å bruke timer fra prosjekt til fordyping til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Resten av timene bruker de til et prosjekt med innhold fra et eller flere lærefag i Vg3 . Skal det gis én samlet karakter i dette, to karakterer eller enda flere karakterer?

Det skal settes to separate karakterer, én for fellesfaget og én for resten av timene i prosjekt til fordypning, jf. rundskriv F-012-2006, pkt 3.4.2. Prosjekt til fordypning er ett fag med én vurdering bortsett fra der eleven tar fellesfag eller programfag.

Noen elever velger å bruke timer fra prosjekt til fordyping til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Kan elever gjøre seg ferdig med fellesfag fra Vg3 på denne måten? 

Ja, det kan de. Elever kan på Vg1 og på Vg2 gjøre seg ferdig med fellesfag fra Vg3, men de må fremdeles ha totalt 841 timer går de går i Vg3, slik at det samlede timetallet over tre år blir 2804 timer, jf. rundskriv F-12-2006, pkt 3.4.2.